Vi har nettopp ferdige med det andre seminaret for pastorer. Seminaret ble holdt i utkanten til jungelområdet Alluri Sitaramaraju i Andhra Pradesh. Her har store maoistgrupper, kalt naxals, sine treningsleirer. På pastorseminaret var det 200 deltagere. Femti av disse kom fra stammefolket i jungelen. Når evangelistene skal gå fra en landsby til en annen for å forkynne evangeliet, kan det noen ganger medføre store vanskeligheter. Farlige dyr og slanger er et konstant faremoment, men kanskje det farligste er krigen som pågår mellom indiske soldater og maoistene. Kommer de i skuddlinjen mellom de to krigende partene er de ille ute. For disse er to dager på seminar en fest. De danser, synger, ler og ber. Det er svært lite som skal til for å glede dem. For en norsk predikant, er det en fornøyelse å kunne forkynne Guds ord til dem. Vi hadde også med en overraskelse til dem. Vi hadde kjøpt stoff til en fin bukse og en skjorte til hver av dem. Dere skulle sette hvilken glede og takknemlighet de viste for gaven. ”Det er ikke den som har lite, men den som aldri får nok, som er fattigst.”
søndag 31. januar 2010
Prosjekter som skaper arbeidsplasser
mandag 18. januar 2010
Hvilke dag er det i dag?
Jo, det er mandag! Skal vi kalle den mulighetens mandag?
Fire forventningsfulle og glade damer fra Sentermenigheten reiste i dag til India. Sammen med innfødte helsepersonell og sosialarbeidere, skal de hjelpe fattige og syke. De skal også hjelpe barn som er foreldreløse eller kommer fra hjem som ikke kan ta seg av dem. Fire uker skal de være denne gangen. De har vært på tilsvarende ”samaritanturer” før, og som de selv sier: ”slike turer kan smerte når du ser og møter all nøden, men du får alltid mer igjen enn det du gir.” Et godt ordtak er: ”Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.”
Fire forventningsfulle og glade damer fra Sentermenigheten reiste i dag til India. Sammen med innfødte helsepersonell og sosialarbeidere, skal de hjelpe fattige og syke. De skal også hjelpe barn som er foreldreløse eller kommer fra hjem som ikke kan ta seg av dem. Fire uker skal de være denne gangen. De har vært på tilsvarende ”samaritanturer” før, og som de selv sier: ”slike turer kan smerte når du ser og møter all nøden, men du får alltid mer igjen enn det du gir.” Et godt ordtak er: ”Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.”
Etiketter:
barn,
fattige,
helsepersonell,
sentermenigheten,
sosialarbeidere,
syke
torsdag 7. januar 2010
Mikrolån
Det siste året har vi satset en del på mikrolån i India. Vi har gitt lån til kjøp av bøfler og geiter, til innkjøp av varer for videresalg, enmanns bedrift og til et vannrenseanlegg for salg av rent vann. I november var jeg i India for og undersøke hvordan foretakene utviklet seg. Det var med stor glede jeg kunne konstantere at både bøflene og geitene hadde fått avkom som skulle fores opp for å kunne ”lånes” videre til andre fattige familier. På denne måten hjelper vi fattige som ikke har mulighet til å få lån i bank eller spare opp penger. Grossisten, som hadde fått lån til innkjøp av varer gikk det også bra for. Han hadde nå som mål å ansette selgere. I hans kontrakt inngår det at han skal tilbakebetale lånet uten renter. Når han betaler tilbake lånet, blir pengene lånt ut til nye prosjekter. Dette er en fantastisk måte å hjelpe de fattige til å bli selvforsynt og komme seg ut av fattigdommen.
Vannprosjekt
Vannprosjektet er vår største mikrolån investering til nå. Det kan gi arbeidsplasser til flere, og de kan selge vann for en fjerdedel av det de kommersielle firmaene krever. At fattige landsbybeboere kan få kjøpt billig rent vann er uhyre viktig, da vi vet at urent vann forårsaker mange sykdommer. Investeringen skal tilbakebetales innen ca. 3 år.
Det gjør godt å kunne hjelpe andre, så ordtaket: ”Når du er god mot andre, er du best mot deg selv”, er noe å tenke på.
Etiketter:
bøfler,
geiter,
India,
mikrolån,
vannprosjekt
Abonner på:
Innlegg (Atom)