På besøk i en fiskelandsby

Vi ankommer med bil til elvebredden hvor noen enkle små fiskebåter med mannskap venter på oss. De skal frakte oss over elven til en liten landsby hvor ca 30 familier bor. Sjøveien er den eneste framkommelige vei. Når vi nærmer oss boplassen, viser innbyggerne en begeistring og glede som om de fikk besøk av Sonja Gandhi. Alt var enkelt i landsbyen og stråhusene de bodde i var små. Vi lange fra Norge, måtte nesten krype inn. Det synes de var morsomt, så de lo seg nesten skakke. En av de første pastorene vi startet samarbeid med i India, har i flere år reist til dette stedet og forkynt evangeliet. Hun er en dame på over 60 år og er pastor også i en annen fiskelandsby nær Kakinada. Det vi så og opplevde her var enestående. De hadde bygget en liten kirke. Der også måtte vi bøye oss ned for å komme inn gjennom døren. Den var ikke stor, men de stuet seg inn som sild i tønne. I landsbyen var det ca 30 barn i skolealder, og deres problem var at de ikke hadde noen skole der. De måtte fraktes over elven hver dag og dessverre ble det så som så med skolegang for dem. Deres ønske var å kunne ansette en lærer og at barna kunne få et måltid mat for dagen. Kirken kan brukes til skole. Med dette ropet fra fattige barn om hjelp til skolegang, tok vi farvel med disse fantastiske menneskene. La meg si det med en gang, de hadde ingen krav om at vi skulle gjøre det, bare et forsiktig spørsmål. Men spørsmålet har festet seg hos meg. Vi må på en eller annen måte hjelpe dem. Det vil ikke koste så mye.